Paralympic Games er en internasjonal idrettskonkurranse for funksjonshemmede, det vil si funksjonshemmede. De arrangeres etter de viktigste olympiske leker, på de samme stedene der de olympiske idrettsutøverne konkurrerte. Denne prosedyren ble uoffisielt innført siden OL i Seoul 1988, og i 2001 ble den nedfelt i en avtale mellom IOC og IPC.
Paralympiske spill forfølger flere mål på en gang, hvorav det viktigste er å bevise at funksjonshemmede, hvis de ønsker og flid, kan komme tilbake til et fullt og vellykket liv. Ideen om at funksjonshemmede kan drive med sport tilhørte Ludwig Gutman, en nevrokirurg ved Stoke Mandeville Hospital i Aylesbury, England, hvor veteraner fra andre verdenskrig ble behandlet. Han introduserte aktivt sport i behandlingsprosessen, og beviste i praksis at det er nyttig for pasienter ikke bare i fysisk, men også i psykologisk forstand.
Den første Stoke Mandeville-bueskyting med rullestol ble avholdt 28. juli 1948. De falt sammen i takt med OL i London. Så begynte de å bli holdt årlig, og siden 1952, da rullestolbrukere fra Nederland også deltok i konkurransen, fikk de internasjonal status.
I 1960 ble IX Stoke Mandeville Games holdt, ikke bare for krigsveteraner, i Roma. De fikk en enestående skala: 400 rullestolutøvere fra 23 land konkurrerte. Og fra neste OL, som ble arrangert i 1964 i Tokyo, mottok de det uoffisielle navnet "Paralympic Games". Samtidig ble hymnen til disse konkurransene først sunget og flagget hevet.
Begrepet "Paralympisk" var en symbiose av to begreper: "lammelse" og "par" (oversatt fra gresk - "nær", "nær"). Det ble som det understreket at dette er sportskonkurranser for funksjonshemmede, holdt i ånden av de olympiske idealene. Begrepet "Paralympic" ble endelig vedtatt i 1988, da sommer-OL ble arrangert i Seoul. Handikappede idrettsutøvere konkurrerte på samme arenaer som deltakerne i det nylig avsluttede OL. Det var dypt symbolsk og gjorde stort inntrykk på publikum. Og i 2001 ble denne praksisen offisielt formalisert ved en felles beslutning fra IOC og IPC.
