Freestyle er en av de yngste blant olympiske idretter. Han deltok i det offisielle programmet for vinter-OL i 1992 i Albertville, og fire år før det ble demonstrasjonskonkurranser holdt i Calgary. Freestyle inkluderer tre disipliner - mogul, akrobatisk hopping og skiballett. Så langt har bare to typer deltatt i det olympiske programmet; ballettkonkurranser holdes ikke i OL.
Oversatt fra engelsk betyr ordet "freestyle" "fri stil". Dette er gratis ski. Denne sporten administreres av det internasjonale skiforbundet.
Idrettsutøvere begynte å utføre forskjellige akrobatiske ski i lang tid. Den første salto ble registrert tilbake på 20-tallet i forrige århundre. Tilhengere av klassisk ski ønsket imidlertid ikke å anerkjenne freestyle som en uavhengig sport på lenge. De tok ham ikke seriøst og betraktet ham som et slags show. Idrettsutøvere har med suksess tiltrukket turister til fjellsteder.
De første offisielle konkurransene i den nye sporten ble arrangert i 1971. På dette tidspunktet har de beste mestrene innen akrobatikk og moguler oppnådd utmerket teknikk. Konkurransereglene ble utviklet og godkjent syv år etter den første konkurransen. Fire sett med priser spilles på de hvite olympiadene. Konkurranser i både mogul og akrobatiske hopp holdes blant menn og kvinner.
Den første olympiske freestyle-disiplinen var mogulen. Denne typen har mye til felles med tradisjonelle skityper, men konkurranser holdes på spesielle kuperte baner. I den "pre-olympiske æra" oppsto disse sporene spontant. Humper dukket opp fra skiløpernes hyppige svinger på samme sted. Den moderne mogulbanen er 250 meter lang og brattere enn slalåmbanen. I tillegg må utøveren utføre 2 akrobatiske hopp. Ikke bare hastigheten på å passere avstanden tas i betraktning, men også teknikken for å svinge og hoppe.
Ved de neste OL i Lillihammer var det allerede to typer freestyle. Mogulen fikk selskap av akrobatiske hopp. Idrettsutøvere hoppet fra tre trampoliner i forskjellige høyder. Den største har en høyde på 3,5 m, den midterste - 3,2 m og den minste - 2,1 m. På 1994-lekene i Nagano var det allerede syv hopp, og idrettsutøvere kunne velge dem etter deres smak. I enhver akrobatisk hoppkonkurranse blir resultatene av to hopp tatt i betraktning. Dommerpanelet tildeler poeng for startteknikken, kvaliteten på selve hoppet og det akrobatiske elementet. Hoppets vanskelighetsfaktor tas også i betraktning. Under konstruksjonen av trampoliner for akrobatiske hopp, stilles det ganske strenge sikkerhetskrav. Området som utøverne lander på må være dekket av løs myk snø.
