Badminton er et sportsspill med buksel og en racket. Spillet stammer fra det gamle India, og fikk sitt moderne navn fra byen Badminton i England, der offiserer for kolonitroppene som kom fra India begynte å dyrke det.
De første reglene ble utarbeidet i 1870 av britene. The International Badminton Federation ble grunnlagt i 1934. I OL ble denne sporten først presentert i München i 1972, men bare som en utstillingsforestilling. Bare to tiår senere kom badminton offisielt inn i det olympiske programmet. Nå i OL spilles det ut fem sett med priser i badminton - herre- og kvinneopptredener i individ og dobbelt og konkurranser i en blandet kategori.
Badminton er en av de mest fysisk stressende idrettene, spillerne løper ca 10-12 km per kamp og mister flere kilo vekt. Badminton er også veldig vanskelig fra et teknisk synspunkt. Profesjonelle idrettsutøvere bruker flere år med intens trening for å mestre hele det tekniske arsenal.
Turneringer holdes på en rektangulær bane, 13,4 mx 5, 18 m - for singler, 13,4 mx 6, 1 m - for dobbel. Retten er delt i to deler med et nett, 155 cm høyt. Servering serveres fra venstre eller høyre sone, avhengig av poengsummen. I følge reglene er serveringen laget nedenfra og opp, skyttelåsen skal fly diagonalt inn i motstanderens servicesone. En spiller regnes som vinneren hvis skyttelen treffer motstanderens bane, så vel som om motstanderen kastet skytten ut av banen eller berører nettet med racketen sin.
Hver kamp består av 3 kamper, hver spilt opptil 21 poeng eller til fordelen er 2 poeng. Vinneren må vinne 2 kamper. I dobbeltmøtet vinner den første siden som får 15 poeng.
Russisk badminton på den internasjonale arenaen har nylig gjort seg kjent, noe som er forbundet med den sene inntreden av landet i verdens badmintonsamfunn. De første seriøse prestasjonene er knyttet til den fremragende spilleren Andrei Antropov, som ble mester i Sovjetunionen og Russland mer enn 50 ganger. På den internasjonale arenaen vant han sølv og bronse ved EM og 5. plass ved de olympiske leker.
For tiden domineres verden av asiatiske idrettsutøvere - fra Kina, Korea, Indonesia, som vinner opptil 90% av medaljene. De blir fulgt av idrettsutøvere fra europeiske land - Danmark, Storbritannia, Tyskland, Sverige.
