Ærlighet, respekt for motstandere og dommere - dette er de grunnleggende reglene som fremmes i sport. Disse ideene er offisielt nedfelt i en bevegelse kjent over hele verden som fair play.
Sentrale prinsipper
Fair play (oversatt fra engelsk) er et sett med moralske og etiske regler som gjelder for sport. Denne koden er ment å gjøre idrett rettferdig og rettferdig.
Det grunnleggende prinsippet om fair play er respekt for motstanderen, for dommerne og for spillereglene. Idrettsutøvere blir bedt om å ta alle avgjørelser fra voldgiftsdommerne, utfordre dem på en spesiell måte og så riktig som mulig.
Fair play forbyr bruk av doping og andre metoder for kunstig stimulering. Reglene for fair play forutsetter at idrettsutøvere må ha like sjanse til å vinne i starten av konkurransen. Samtidig anbefales deltakerne å begrense følelser og tilstrekkelig akseptere resultatene av konkurransen.
Fair play-historie
Dette konseptet begynte å dukke opp i tiden med dannelsen av moderne idrett, på 1800-tallet. Deretter ble det holdt sportskonkurranser hovedsakelig mellom representanter for samfunnets midtre og øvre lag. Det var visse prinsipper for atferd fra en gentleman, som ga mer oppmerksomhet til selve prosessen i spillet enn til resultatet.
Fair play ble utviklet i den olympiske bevegelsen, som fremmet humanistiske ideer, forsøkte å gjøre sporten uinteressert og lede den til dannelsen av en harmonisk personlighet.
Organisering av bevegelse
Globalt er fair play-bevegelsen koordinert av International Council for Sports Science and Physical Education (ICSSPE), som ble etablert i 1958. Spesielle divisjoner som fremmer ideen om fair play eksisterer også under de olympiske komiteene i forskjellige land og de internasjonale føderasjonene for individuelle idretter. Arbeidet med formidling av fair play-normer i barne- og ungdomsidretter blir lagt nøye merke til.
Eksempler på fair play
I sportsverdenen har det vært mange tilfeller da konkurrenter fulgte prinsippene for fair play. Imidlertid er et klassisk eksempel på adel i sport handlingen til Sovjetunionen i fotball, Igor Netto.
I 1962 spilte det sovjetiske laget en VM-gruppespillkamp med Uruguay-landslaget. Sovjetunionens landslag scoret et mål for latinamerikanerne, men ballen havnet i nettet og fløy gjennom hullet som ble dannet i det. Ballen burde ikke vært telt, og det er det Net påpekte overfor dommeren. Som et resultat ble målet med rette kansellert, og Sovjet-laget vant fortsatt den kampen.
