Det syttende sommer-OL i 1960 ble arrangert i Roma fra 25. august til 11. september. De var de første sommer-OL for Italia, de første vinterlekene i dette landet ble avholdt fire år tidligere i den lille byen Cortina d'Ampezzo.
Roma ble valgt som hovedstad for det 17. sommer-OL på den 50. sesjonen til den internasjonale olympiske komiteen i Paris 15. juni 1955. Hovedrivalen til Roma var sveitsiske Lausanne, men i den endelige avstemningen vant Roma med en score på 35:24.
Den evige byen var bemerkelsesverdig forberedt på konkurransen, idrettsutøverne konkurrerte i 18 komplekser. Historiske gjenstander ble brukt til konkurransen: de gamle badene i Caracalla var vert for gymnaster, brytematter ble plassert i Basilica de Maxentius, ruten til maratonløpet løp langs den gamle Apia-veien til Colosseum.
Fem og et halvt tusen idrettsutøvere fra 83 land konkurrerte om 150 sett medaljer i 18 idretter. Åpnings- og avslutningsseremoniene til OL ble holdt på det nye Foro Italico stadionet, med plass til 90 000 tilskuere.
Det sovjetiske laget ankom lekene med 285 personer. Kontoen for gullmedaljer ble åpnet av Vera Krepkina, som hoppet lengst. Lyudmila Shevtsova vant 800 meter løp, Elvira Ozolina vant gull for spydkastet. Irina Press vant 80-meteren, søsteren Tamara utmerket seg i kule og diskuskasting, og tok sølv, og Nina Ponomareva fikk gullmedaljen.
Blant de mannlige idrettsutøverne i Sovjetlandslaget markerte Viktor Tsibulenko (gull i spydkastet) Vasily Rudenkov (hammerkast) seg. Pyotr Bolotnikov vant 10 km-løpet, Robert Shavlakadze vant høydehopp, Vladimir Golubnichy vant 20 km-løpet.
Den amerikanske løperen Wilma Rudolph likte enorm popularitet på lekene og tjente et velfortjent gull. For hennes grasiøse løp fikk hun kallenavnet Black Gazelle. Den første olympiske mesteren som representerte Afrika var maratonløperen Abebe Bikila (Etiopia), som løp hele distansen barbeint.
Av våre boksere var det bare lette Oleg Grigoriev som fikk tittelen mester. I Roma steg stjernen til Cassius Clay, som vant lett tungvektstitel som 18-åring. Deretter skiftet han navn til Muhammad Ali og ble kåret til den største tungvektsmesteren i profesjonell boksing. Blant de sovjetiske bryterne ble Ivan Bogdan, Avtandil Koridze og Oleg Karavaev prisvinnere.
Roeren Vyacheslav Ivanov vant konkurransen alene, og gjentok suksessen i Melbourne. Sovjetisk kajakkpadler Antonina Seredina vant singler og et par med Maria Shubina.
Sovjetiske gjerder fungerte bra. For første gang i OL-historien vant herre- og kvinners folielag seire, den individuelle turneringen ble vunnet av atleten Viktor Zhdanovich.
Den beste idrettsutøveren på lekene ble anerkjent som den sovjetiske vektløfteren Yuri Vlasov, som satte olympiske rekorder i tung vekt for alle tre bevegelsene, samt i summen av klassisk triatlon (537, 5 kg). Platene hans ble verdensrekorder samtidig. Med Yuri lette hånd ble veien til denne tittelen åpnet for Vasily Alekseev, Leonid Zhabotinsky og Andrei Chemerkin.
Dette var det første OL som fikk full TV-dekning. Direkte sendinger ble utført i 18 europeiske land, og med en liten forsinkelse på grunn av tidsforskjellen i USA og Canada.
På lekene ble det satt 74 OL-rekorder, hvorav 27 overgikk verdensrekordene. Det sovjetiske landslaget beholdt den ledende posisjonen i det uoffisielle lagarrangementet og vant 103 medaljer, hvorav 43 var gull. Andreplassen gikk til USA-laget (71 priser, 34 gullmedaljer). Den tredje var det tyske teamet (FRG og DDR), som mottok 42 medaljer (12 gull).
