De femte (vinter) OL ble arrangert i 1956 i Cortina d'Ampezzo (Italia) fra 26. januar til 5. februar. 942 idrettsutøvere deltok i dem, inkludert 146 kvinner, fra 33 land. I år debuterte USSR-teamet på Games (53 idrettsutøvere), som radikalt endret maktbalansen. Totalt ble det avholdt 245 konkurranser i 5 idretter, skirenneprogrammet ble endret og utvidet. Så i stedet for løpet på 18 km fant skirenn på 15 og 30 km sted. Kvinner kjempet om gull på 3x5 km stafett.
Allerede på 1920- og 1930-tallet var Cortina d'Ampezzo et ganske kjent vintersportsenter. Her ble det arrangert mesterskap i alpint og ski. Denne feriebyen ble også nominert til de olympiske leker i 1940.
Ved begynnelsen av lekene ble byen fullstendig forvandlet. Et vakkert moderne stadion med 4-trinns stativer ble reist, en høyhastighets høyhastighetsbane for skatere ble utarbeidet. Det ble også bygget et nytt springbrett (80 m) - ifølge deltakerne i konkurransen, en av de beste i verden.
For første gang i år tok en av utøverne på vegne av alle deltakerne i lekene den olympiske ed (dette ble gjort av italienske Juliana Chenal-Minuzzo). TV-sendingen av slike konkurranser ble også gjennomført for første gang.
Som allerede nevnt endret utøverne i Sovjetunionen radikalt maktbalansen til deres fordel. De har deltatt i alle konkurranser unntatt bob og kunstløp. L. Kozyreva tjente det første gullet på 10 km skirenn for Sovjetunionen, og andre og tredje plassering ble også delt av sovjetiske skiløpere. På stafetten vant det sovjetiske laget sølv, og deretter vant de finske skiløperne. De første olympiske vinnerne i historien, ikke fra de skandinaviske landene, var også våre idrettsutøvere - Pavel Kolchin bidro med tre priser til USSR-landslaget - 1 gull og 2 bronsemedaljer.
På langrenn for menn var kampen relativt jevn. Nordmenn, finner, svensker og idrettsutøvere fra Sovjetunionen mottok en høyeste pris hver. I hoppbakken var best Finn L. Hyvärinen (81 og 84 m), som øvde på den nye hoppteknikken, og S. Stenersen fra Norge feiret seieren i skiskyting. Alpinkjøringskonkurranser ble trygt dominert av østerrikske A. Sailer, etter å ha vunnet alle 3 typer konkurranser.
Når det gjelder hovedopplevelsen av VIII Olympiske vinterleker, presenterte sovjetiske idrettsutøvere den for publikum. Nordmennene, som var hode og skuldre fremfor alt i 1952, nøyde seg med bare to sølvpriser. Idrettsutøvere fra Sovjetunionen hadde det bedre denne gangen: Dette ble bevist med en ny verdensrekord (40, 2 s) og E. Grishins "gull" i en avstand på 500 m, samt to verdensrekorder (og selvfølgelig 2 gullmedaljer) i en avstand på 1500 m alle de samme Grishin og Yu. Mikhailov. Den olympiske rekorden på en avstand på 5000 m ble satt av B. Shilkov. Nordlendingene feiret seieren bare en gang - på 10.000 m (1. plass ble inntatt av svensken S. Erickson).
I bobslede (deuce) vant italienerne sølv- og gullmedaljer, sveitserne vant gullmedaljer i fire, og Italia nøyde seg med andreplassen. I kunstløp ble kunstløpere fra USA mestere, i parprogrammet - fra Østerrike.
Hockeyspillerne fra USSR-landslaget slo selvsagt alle sine rivaler og ble mestere for de olympiske leker, og de uovervinnelige kanadierne nøyde seg med bare 3. plass, og lot USA gå foran (de tapte mot amerikanerne 1: 4).
Som et resultat tok Sovjetunionen den overordnede linjen - 104 poeng og 16 medaljer (7-3-6), andreplassen var i Østerrike - 66, 6 poeng og 11 medaljer (4-3-4), tredjeplassen var i Finland - 57 poeng og 6 medaljer (3-3-1).
