Kortløp er annerledes ved at det krever at du utvikler maksimal hastighet på kort tid. Her teller hvert brøkdel av et sekund, fordi enhver forsinkelse reduserer sjansene for å vinne. For å sikre et høyt bevegelsestempo fra begynnelsen, bruker sprinterne en såkalt lav start.
Hva bestemmer effektiviteten til en lav start når du sprinter
Sprintstarten legger grunnlaget for å løpe korte avstander så effektivt som mulig. Atleten akselererer fra de aller første trinnene. Det er i begynnelsen av løpeturen at det er viktig å gi deg en hastighetsfordel.
Erfarne sprintere bruker mye tid på å øve på den innledende fasen av løpeturen, og oppnår en rask nedstigning utenfor startlinjen.
Ved begynnelsen av friidrett var en høy start utbredt, der atletens kropp er nesten loddrett. Noen ganger ble forskjellige triks brukt for å øke starthastigheten. For eksempel prøvde løpere å lene seg på pinner eller plukket opp små steiner. Allerede i eldgamle tider brukte idrettsutøvere steinheller for å stoppe ved starten.
Lavstart startet i sprintløp bare på slutten av 1800-tallet. I dag er denne teknikken ansett som standard fordi fordelene er åpenbare. Denne typen start gjør det mulig å umiddelbart starte å løpe i raskt tempo og utvikle maksimal hastighet på et kort segment.
Effektiviteten til en lav start bestemmes av det faktum at løpers tyngdepunkt allerede er i ferd med å komme ned fra startlinjen langt foran dreiepunktet. Riktig plassering av bena er spesielt viktig. Å være i en spiss vinkel mot sporet, gir sprinterens ben maksimal frastøtningskraft, som ikke kan oppnås med alt ønsket ved en høy start.
Lavstartsteknikk
Ved bruk av lav start brukes såkalte startblokker som er installert på forskjellige avstander fra startlinjen. Putestøtteputene er plassert slik at de skråner i forhold til tredemølleoverflaten i en viss vinkel.
Velpassede elektroder strekker leggmuskulaturen optimalt for økt starthastighet og løftestyrke.
Etter å ha mottatt signalet for å forberede seg på start, setter sprinteren føttene på blokkene mens han hviler på hendene. I dette tilfellet plasseres joggeben på blokken som ligger lenger fra startlinjen, og svingbenet plasseres på den nærmeste. Etter det kneler løperen ned på kneet på benet som står bak og plasserer hendene langs startstreken og plasserer tommelen innover. Optimalt hvis hendene dine er fra hverandre på skulderbredden. Kroppen rettes ut før start, hodet vippes litt nedover.
Når du hører kommandoen "Oppmerksomhet!", Løfter sprinteren bena litt, løfter bekkenet og hviler føttene på støtteputene på putene, mens du tøyer musklene i beina. Atleten holder torso rett, blikket er rettet nedover. På startskuddet skyver løperen aktivt av med begge bena, river armene av banen og bringer kroppen skarpt frem og hjelper seg selv med bevegelser av bøyde armer. Det er denne teknikken som lar deg komme i gang med maksimal hastighet.
